Normkritiske perspektiver

For å skape rom for mangfold, må vi identifisere barrierer som kan hindre enkelte i å delta. Normkritiske perspektiver undersøker hvilke normer som former samfunnet og måter vi tenker på, og hvordan normene fordeler makt og muligheter.

Illustrasjoner med abstrakte figurer. De likner litt på spillbrikker. Fargene er sort, rød, rosa, turkis og litt lysebrun.

Med normer mener vi uskrevne regler, ideer og tanker vi tar for gitt i samfunnet. Når vi snakker om normer går kanskje tankene til det å hilse pent og stå i kø. Mange normer er positive for samfunnet og sørger for at samfunnet organiseres på en ryddig måte. Med normkritisk metode menes ikke å være kritisk til alle normer. Det handler snarere om å forholde seg kritisk til – tenke over – normer i samfunnet. Hvilke normer kan ha positive og hvilke kan ha negative konsekvenser?

Hvis du ser for deg en gitarist, hvilke bilder dukker opp i hodet ditt?

Når vi gjør et bildesøk etter "guitarist" får vi se disse bildene.

Bildesøk for "guitarist" viser 15 bilder. Ett bilde er av en kvinne, resten er menn. Under bildet av kvinnen står det "female guitarist", det andre er bare "gitarist". To at bildene viser Jimi Hendix, og de resterende er hvite menn.

For det meste menn, og én kvinne. Under bildet av den ene kvinnen står det “female guitarist”. Mennene er bare gitarister. Dette forteller oss noe om kjønnsnormer, blant annet. I tillegg er det en overvekt av hvite menn.

Hvilke bilder dukker opp når du ser for deg en ballettdanser?

Et bildesøk gir oss disse bildene av en ballettdanser.

Bildesøket viser 12 bilder. De fleste bildene viser kvinner som danser ballett. Under et portrettbilde av en mann i ballettdrakt står det "mannlig ballettdanser".

Her er det overvekt av kvinner. Under portrettbildet av en mann i ballettdrakt er han titulert som “mannlig ballettdanser”. Ingen av bildene viser synlig melaninrike personer eller personer med synlig funksjonsnedsettelse.

La oss også se for oss en toppleder. Hvem forestiller vi oss?

Bildesøk gir oss disse fjesene. Her er det mange som likner på hverandre.

Bildesøker viser 10 bilder. Ett bilde viser en hvit kvinne, de resterende er alle hvite menn som ser ut til å være i 50- og 60-årene.

Bildesøkene forteller oss om normer og forventninger til ulike titler og roller.

Mangel på mangfold kan ha en uheldig selvforsterkende effekt. Med færre rollemodeller inviteres jenter i mindre grad inn i gitarist-miljøer, og for gutter kan det å velge seg ballett oppleves som å gå motstrøms. At store deler av kulturlivet er lite mangfoldig kan bli en barriere for personer med flerkulturell bakgrunn, funksjonshemmede og andre minoritetspersoner. Som den ene eller en av få, blir man mer synlig.

Normkritiske perspektiver egner seg til å undersøke hvordan normer påvirker ulike individer, grupper og identiteter og hvordan normer henger sammen med makt i samfunnet.

Normer bestemmer hva som anses som normalt, og ikke minst hvem som anses som “normale”, eller som selvfølgelige. Samtidig skapes motsatsen: hva og hvem oppfattes som mindre selvfølgelige, eller får stempel som “annerledes”?

Grunnen til at vi bruker hermetegn her er fordi ingen er hverken normale eller annerledes i seg selv. Det er normene som tegner opp grenser hvor noen typer mennesker er innenfor mens andre har identiteter som faller utenfor normene.

Å få et annerledesstempel kan være vondt i seg selv. I tillegg øker dette risikoen for diskriminering. Målet med normbevisste perspektiver er å ta diskriminering ved roten, ved å endre normer og tankesett.

For å jobbe med inkludering og likestilling må man være spesifikk. “Alle skal være velkomne her” er en god proklamering og målsetning, men for at underrepresenterte grupper faktisk skal slippe ulike former for barrierer, annerledesgjøring eller diskriminering, er man nødt til å identifisere utfordringene som finnes og motvirke dem.