Funksjonsnormer

Vi har alle kropper og hjerner som fungerer forskjellig. Samfunnet vårt er likevel lagt opp etter en norm om at alle er ganske like, og skal få til cirka det samme.

Trapper, fortauskanter, smale innganger, beskjeder kun over høyttaler, beskjeder kun i tekst, sosiale aktiviteter, timelang undervisning: overalt rundt oss er samfunnet organisert på en måte som tar for gitt at alle kan bevege seg, høre, se, konsentrere seg og fungere på en viss måte. Sånn er det ikke. Slike antakelser fører til at personer med funksjonsnedsettelser forhindres fra å delta på lik linje med andre.

Funksjonshemmende barrierer

“Jeg har alltid funksjonsnedsettelse, og funksjonshemmet er jeg av og til”, forklarer forfatter Bjørn Hatterud. At han har smerter og redusert bevegelighet i bena er en funksjonsnedsettelse, men hvorvidt han er funksjonshemmet kommer an på hvordan rom og aktiviteter er organisert – om terskler og trappetrinn er for høye og om det finnes heis eller ikke.

Funksjonshemning oppstår når det er et gap mellom et individs forutsetninger – enten fysiske, kognitive eller psykososiale, og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. I et samfunn med bedre tilgjengelighet vil personer med funksjonsnedsettelser møte færre barrierer, og i så måte være mindre hindret og hemmet fra å delta på like premisser som andre.

I tillegg til fysiske barrierer møter mange med funksjonsnedsettelser også sosiale barrierer i form av fordommer, manglende kunnskap og nedlatende holdninger.

En skjermdump av en nyhetsak med bilde av Ingrid Thunem, som er rullestolbruker. Hun er på matbuikken og har en grapefrukt i hånda. Det står: Jeg får skryt for å handle på butikken. Synes du det er riktig?

“Hvordan skal vi bli ansett som likestilte borgere, dyktige arbeidstakere og foreldre, når vi får applaus for å løfte en grapefrukt?”


Dette skriver Ingrid Thunem i en kronikk. “Det er hyggelig å få skryt. Problemet mitt er at jeg får skryt for selvfølgeligheter.” Thunem beskriver en stadig opplevelse av at det ikke er forventet at personer med funksjonsnedsettelser skal delta på noe som helst. Det er heller ikke lagt til rette for det.

At personer med funksjonsnedsettelser møtes med lave forventninger kan få alvorlige konsekvenser. Flere undersøkelser viser at elever med funksjonsnedsettelser opplever å bli undervurdert i skolen, både i oppgavene de får tildelt, men også i måten de blir omtalt på av sine lærere og studierådgivere. Dette påvirker motivasjon, selvbilde og læringsutbytte, og bidrar til at færre personer med funksjonsnedsettelser fullfører utdanningsløpet og tar høyere utdanning.

Leder av Norges Handikapforbunds ungdom, Marianne Knudsen, poengterer at det finnes en forestilling om at funksjonshemmede lever helt andre liv. I en kronikk skriver hun:

"For litt siden kom jeg over et gammelt intervju som Hjemmet hadde hatt med mamma og pappa. Intervjuet handlet om å få tvillinger med funksjonsnedsettelser. Foreldrene mine fortalte om smerten over å innse tingene barna deres ikke kom til å få oppleve. Som å få seg kjæreste, ta lappen, reise, gifte seg, få drømmejobben eller egne barn.

Det er 17 år siden intervjuet. Jeg har i løpet av disse årene hatt jobber, vært i ulike forhold og reist masse. Mamma og pappa sine forestillinger kom av holdningene om funksjonshemmede i samfunnet. Holdninger om at det å bli funksjonshemmet er det verste som kan skje, de menneskene alle synes synd på, snakker ned og som ikke greier seg selv. Brukere og pasienter som lever passive og kliniske liv.

Jeg synes ikke det er rart at de ikke visste bedre. For tankemønsteret deres var et produkt av hva samfunnet har fortalt dem."

Begrepet funkofobi setter ord på hvordan personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for fordommer og systemisk diskriminering som gruppe.

Ny forskning viser diskriminering av rullestolbrukere i norsk arbeidsliv. 1200 fiktive søknader ble sendt ut til 600 stillinger der rullestol ikke har noen praktisk betydning. Til hver stilling har de sendt to søknader med noen dagers mellomrom – én hvor søkeren nevner rullestolen i en positiv sammenheng. For eksempel, «som rullestolbruker har jeg lært å se etter løsninger snarere enn begrensninger». Og én der søkeren ikke nevner noen rullestol. De to søknadene er ellers så like som overhodet mulig.

Resultatet var at rullestolbrukeren ble invitert til intervju til 69 av de 600 stillingene. Den andre søkeren ble invitert til 133 jobbintervjuer. Å informere om at man bruker rullestol reduserte sannsynligheten for å bli invitert til et jobbintervju med 48 prosent.

Liknende forskning viser at for å bli invitert til et jobbintervju må personer som er åpne om psykiske helseproblemer, søke på 1,4 ganger så mange jobber som likt kvalifiserte søkere uten psykiske helseproblemer.

I en undersøkelse fra 2006, fikk 500 bedriftsledere spørsmål om de ville ha innkalt ulike kandidater til jobbintervju. Om en tenkt kandidat med meget gode kvalifikasjoner svarte 93 % at de ville innkalt kandidaten til intervju. Om en tenkt meget godt kvalifisert kandidat som er blind med førerhund, svarte kun 10 % at de ville innkalt til intervju.

Ni av ti ønsket altså ikke å ansette en godt kvalifisert blind person. 60 prosent svarte at de også ville valgt bort en kandidat som bruker rullestol.

Likestillingskamp!

Personer med funksjonsnedsettelser blir ofte sett på i et omsorgsperspektiv som syke og hjelpetrengende, og ikke i et rettighetsperspektiv som mennesker som begrenses på grunn av barrierer som diskriminering og mangel på likestilling og tilrettelegging, skriver Unge Funksjonshemmede. Også Norges Handikapforbund påpeker at retorikken som brukes om personer med funksjonsnedsettelser ofte er preget av veldeldighet, og ikke forstått som en likestillingskamp.

En holdningsundersøkelse fra 2019 viste at mange ikke tror funksjonshemmede utsettes for diskriminering. Kun 6 % svarer at de tror funksjonshemmede utsettes for hatprat. I realiteten har 1 av 3 personer med funksjonsnedsettelse opplevd en eller flere former for hatytringer rettet mot seg. Av disse har 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve.

Synstolkning av videoen under: Åpningsbildet viser Markus Bailey som ser alvorlig inn i kamera. Ved siden av han dukker følgende tekst opp. "Jeg klarer ikke å se på sånne som deg". "Du er en belastning for samfunnet". "Du skulle aldri vært født". Markus Bailey snur seg mot Amir Hashani, som er rullestolbruker, og de snakker sammen om Amirs erfaringer med hatprat og trakassering.

Inspirasjonsporno

I landskapet av omsorgs- og veldedighetsretorikk, finner vi fenomenet som kalles inspirasjonsporno: en fremstilling som reduserer personer med funksjonsnedsettelser til å være en inspirerende historie for majoriteten. Ordet porno tas i bruk fordi funksjonshemmede objektiveres til en slags opphisselse for majoritetpersoner. Funksjonshemmedes levde liv plasseres ofte i roller som enten helt eller offer. Inspirasjonsporno søker ikke å påpeke eller motvirke maktforhold og diskriminering, det handler kun om å fortelle en trist eller spennende historie om funksjonshemmedes liv.

Vil du lese mer om inspirasjonsporno?
Jan Grue gir en kort og konsis innføring i denne kronikken.
Den australske komikeren og aktivisten Stella Young forklarer fenomenet i sin TedTalk “I am not your inspiration, thank you very much”.

Et bilde fra en nettsak hvor det står: Vanskelig å bruke rullestol i Oslo. Må bli løfta på do når han er på byen. Morten Marius Skau er avbildet.

Personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i norsk kulturliv. Mange opplever barrierer i kunst-, kultur- og uteliv. For eksempel er det utbredt at personer med cerebral parese blir misforstått som fulle, og blir behandlet dårlig. 1 av 6 medlemmer i Norges Handikapforbund har blitt nektet servering på grunn av sin funksjonsnedsettelse.

Om lag 1 million nordmenn er hørselshemmede. Likevel er bruken av teksting og tolking varierende.

Norske Konsertarrangører (NKA) bistår kunst- og kulturaktører med arbeid for tilgjengelighet gjennom merkeordningen ​​Tilgjengelighetsmerket.